Folkets hus i Kråkstad
Kråkstad arbeiderforening ble stiftet sommeren 1902, og 24 august samme år bestemte 70 møtedeltakere at foreningen skulle meldes inn i Arbeiderpartiet. Allerede fra starten kom behovet for å ha et eget fast møtelokale.
Første trinn i dette arbeidet ble byggingen av «Dovre» i Midsemskogen i 1906. Neste trinn startet med at det i 1924 ble ordnet med en ny tomt ved Løkenveien. Nytt bygg kom opp med stor innsats av blant annet Karl Aurud og Andreas Veiby. Det nye bygget ble noe større enn Dovre og fikk navnet Bekkely og noe senere Folkets Hus.
Protokoller fra slutten av 1930-tallet viser at storparten av møtene i arbeiderforeningen gikk med til problemer knyttet til Folkets Hus, utbedringer, utvidelser og vanlig vedlikehold samt dårlig økonomi. Krigen kom og 29.09.1940 vedtok partiet å oppløse seg. Dette på grunn av dekretet fra tyskerene om forbud mot politiske partier. For å ivareta interessene knyttet til Folkets Hus, ble det dannet en upolitisk forening ledet av Birger Norheim og Nora Jakobsen. Etter krigen ble det igjen vanlig drift. Huset fikk tilbygg med scene og det ble innredet en vaktmesterleilighet i annen etasje. Det var kjøkkenmuligheter tilknyttet det store lokalet i første etasje. Partiets egne avdelinger benyttet også huset. I tillegg var idrettslaget stor bruker av lokalet før de fikk eget klubbhus.
Det var også bygdekino i Folkets Hus. Under krigen ble ufarlige og sensurerte filmer vist av et omreisende kinoselskap, Disington. Senere var det Norsk Bygdekino som sto for visningene. Partiet besluttet å selge eiendommen til private før Kråkstad Samfunnshus sto ferdig i 1956. Huset står fremdeles.
Se mer: Kalender 2015.